[redaktim i pashqyrtuar][redaktim i pashqyrtuar]
Content deleted Content added
vNo edit summary
→‎top: përmirësime teknike, zëvendësova: '''' → ''' (16) duke përdorur AWB
Rreshti 15:
 
Gjuhë e vjeter [[Gjuhët indo-evropiane|Indo-Evropiane]]. Gjuhetaret klasifikojne gjuhen armene si nje deg e pavarur ne familes gjuheve indoevropiane. Faktikisht, pervec gjuhes armene, vetem gjuhet greke dhe shqipe konsiderohet si dege te dallueshme ne familjen e gjuheve indoevropiane.
Fjalori i tij ka qene i ndikuar nga gjuhet perendimore mesme [[iranik]], vecanerisht nga gjuha parthiane, dhe gjithashtu nga persisht, greqisht, turqisht, dhe ne nje mase me te vogel nga gjuhet fqinj kaukaziane, edhe arabisht dhe latisnisht. Ka edhe ngjashmeri, ne formen e arkaizemet te perbashketa, mes Armenishtes dhe gjuhet antike te Anadollit te zhdukur ne keto kohe. Një shembull i tillë është mungesa e gjinisë gramatikore në armenisht. Gjithesesi, perkunder ndikimeve te huaja ne fjalorin e saj, dhe mundesisht edhe ne gramatiken e saj, armenishtja mbetet nje nga gjuhet me unike ne [[Euroazi]].
 
Armenishtja ka skriptin e vet, alfabeti armene. Alfabeti armene u krijua nga Shen Mesrop Mashtotsi ne vitin 405 AD me 36 shkronja. Ai kreditohet edhe me krijimin e alfabetit të gjuhes gjeorgjian. Mesrop Mashtotsi (armenisht: Մեսրոպ Մաշտոց; 361 ose 362 – shkurt 17, 440) ishte nje teolog (i krishtere) dhe gjuhetar armen. Teksti me i vjeter mbijetuar ne gjuhen armene eshte perkthim i Bibles nga Mesrop Mashtots ne shekullin e 5-te pas Krishtit.
Rreshti 21:
Ka dy forma te standardizuara moderne letrare te gjuhes armene, armenisht lindore dhe perendimore. Versionet bashkekohore te ketyre dialekteve jane reciprokisht te kuptueshme.
 
Armenisht eshte nje gjuhe indo-evropiane e lashte. Shume fjale te saj kane nje origjine etimologjike te perbashket me gjuhet te tjera indoevropiane ne fazat e hershme te zhvillimit te tyre.
 
(Source: Online Etymology Dictionary.<ref>{{cite web |url=http://www.etymonline.com/index.php?l=a |title=Online Etymology Dictionary |publisher=etymonline.com |accessdate=2007-06-07| archiveurl= http://web.archive.org/web/20070613145930/http://www.etymonline.com/index.php?l=a| archivedate= 13 June 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref>)
Rreshti 27:
! Armenisht || [[Gjuha Angleze|Anglisht]]|| [[Latin|Latin Klasike]] || [[Gjuha Perse|Persisht]] || [[Gjuha Greke|Gjuha Helenike Greke]] || [[Sanskrit]] || [[Gjuha Ruse|Rusisht]] || [[Proto-Indo-Evropian|PIE]]
|-
| '''mayr''' "eme/nena" || '''mother''' (< [[Old English language|OE]] ''mōdor'')|| '''māter''' "eme/nena"|| '''mādar''' "eme/nena"|| '''mētēr''' "eme/nena"|| '''mātṛ''' "eme/nena" || '''mat'''' || '''PIE|*máH₂ter''' "eme/nena"
|-
| '''hayr''' "ate/baba" || '''father''' (< [[Old English language|OE]] ''fæder'')|| '''pater''' "ate/baba"|| '''pedar''' "ate/baba"|| '''patēr''' "ate/baba"|| '''pitṛ''' "ate/baba" || '''ot'ets'''|| '''PIE|*pH₂tér''' "ate/baba"
Rreshti 33:
| '''eġbayr''' "vella" || '''brother''' (< [[Old English language|OE]] ''brōþor'')|| '''frāter''' "vella"|| '''barādaṛ''' "vella" || '''phrātēr''' "vella"|| '''bhrātṛ''' "vella" || '''brat''' || '''PIE|*bʱráH₂ter''' "vella"||
|-
| '''doostr''' "bije/vajze" || '''daughter''' (< [[Old English language|OE]] ''dohtor'')|| përafërt latin eshte e humbur <ref name='Oscan'> megjithese, nje [[Italic languages|Italic]] [[sister language|"gjuhe motra"]] e saj, dmth. nje gjuhe e lidhur ngushte, se quhet [[Oscan]] ka ruajtur formen "futrei" (daughter "bije").</ref>|| '''dukhtaṛ''' "bije" || '''thugatēr''' "bije"|| '''duhitṛ''' "bije" || '''doč'''' || '''PIE|*dʱugH₂-tér''' "bije"
|-
| '''kin''' "femer, grua" || '''queen''' (< [[Old English language|OE]] ''cwēn "queen, woman, wife"'')|| peraferti eshte i panjohur || Old Persian '''kiana''' "femer,grua"|| '''gunē''' "nje grua"|| '''gnā/jani''' "grua" || '''žena''' "grua" || '''PIE|*gʷén-eH₂''' "grua"
Rreshti 41:
| '''[[wikt:անուն|anun]]''' "emer" || '''name''' (< [[Old English language|OE]] ''nama'')|| '''nōmen''' "emer"|| '''nām''' "emer"|| '''onoma''' "emer"|| '''nāman''' "emer" || '''im'a''' || '''PIE|*H₁noH₃m-n̥''' "emer"
|-
| '''utt '''' "8" || '''eight''' (< [[Old English language|OE]] ''eahta'')|| '''octō''' "tete"|| '''(h)asht''' "tete"|| '''oktō''' "tete"|| '''aṣṭa''' "tete" || '''vosem'''' || '''PIE|*H₁oḱtō(u)''' "tete"
|-
| '''innë''' "9" || '''nine''' (< [[Old English language|OE]] ''nigon'')|| '''novem''' "nente"|| '''noh''' "nente"|| '''ennea''' "nente"|| '''nava''' "nente" || '''dev'at'''' || '''PIE|*(H₁)néwn̥''' "nente"
|-
| '''tas''' "10" || '''ten''' (< [[Old English language|OE]] ''tien'') (< [[P.Gmc.]] ''*tekhan'')|| '''decem''' "dhjete"|| '''dah''' "dhjete"|| '''deka''' "dhjete"|| '''daśa''' "dhjete" || '''des'at'''' || '''PIE|*déḱm̥''' "dhjete"
|-
| '''ach, achk '''' "sy" || '''eye''' (< [[Old English language|OE]] ''ēge'')|| '''oculus''' "sy"|| '''chačm''' "sy"|| '''ophthalmos''' "sy"|| '''akṣan''' "sy"|| '''oko''' || '''PIE|*H₃okʷ''' "pare, shoh"
|-
| '''[[wikt:արմունկ|armunk]]''' "berryl" || '''arm''' (< [[Old English language|OE]] ''earm "pjeset e trupit bashkuan nen supe"'')|| '''armus''' "sup/ shpatulla" || '''arenj''' "berryl" || '''arthron''' "lloj lidhjeje"|| '''īrma''' "krah"|| || '''PIE|*H₁ar-mo''' "nyjë, artikulacion"
Rreshti 53:
| '''ts'unk'''<ref name='ts'>The letter ⟨ç⟩ represents {{IPA|/ts/}}. In the Armenian words ''çunk'', ''gorç'', ''meç'', and ''ançanot’'', korrespondon me PIE *g.</ref> "gju" || '''knee''' (< [[Old English language|OE]] ''cnēo'')|| '''genū,''' "gju"|| '''zānu''' "gju"|| '''gonu''' "gju"|| '''jānu''' "gju"|| '''knitsa''' "kllapa" || '''PIE|*ǵénu''' "gju"
|-
| '''vot, votk'''' "kembe" || '''foot''' (< [[Old English language|OE]] ''fōt'')|| '''pedis''' "kembe" || '''pā''' "kembe" || '''podi''' "kembe"|| '''pāda''' "kembe" || '''p'ata''' "thember" || '''PIE|*pod-, *ped''' "kembe"
|-
| '''sirt''' "zemer"|| '''heart''' (< [[Old English language|OE]] ''heorte'')|| '''cor''' "zemer"|| '''del''' "zemer" || '''kardia''' "zemer"|| '''hṛdaya''' "zemer"|| '''serdtse''' || '''PIE|*ḱerd''' "zemer"
Rreshti 59:
| '''kashi''' "lekure" || '''skin''' (< [[Old English language|OE]] ''hȳdan "lejure mbulese kafsheve"'')|| '''cutis''' "lekure"|| '''pust''' "lekure"|| '''keuthō''' "(une) e mbuloj, une fsheh"|| '''kuṭīra''' "bun, kasolle"|| '''koža''' || '''PIE|*keu''' "mbuloj,fsheh"
|-
| '''[[wikt:մուկ|muk]]''' "mi/miu" || '''mouse''' (< [[Old English language|OE]] ''mūs'')|| '''mūs''' "mi"|| '''mūṣ''' "mouse" || '''mus''' "mouse"|| '''mūṣ''' "mi" || '''myš'''' || '''PIE|*muH₁s''' "mi, bretesit e vogel"
|-
| '''kov''' "lope" || '''cow''' (< [[Old English language|OE]] ''cū'')|| '''bos''' "kafshe shtepiake, bageti", '''bum'''<ref name='Umbrian'>fjala "bum" (lope), "pir" (zjarr) and "utur" (uje) në kolonën Latine janë në të vërtetë nga një[[Italic languages|Italic]] [[sister language|gjuha e lidhura]] quhet [[Umbrian]].</ref> "cow" || '''gāv''' "lope" || '''bous''' "lope" || '''gauḥ''' "lope" || '''korova''' || '''PIE|*gʷou''' "lope"
Rreshti 65:
| '''[[wikt:շուն|shun]]''' "qen" || '''hound''' (< [[Old English language|OE]] ''hund "hound, dog"'')|| '''canis''' "laro, qen" (i qenit)|| '''sag''' "qen" || '''kuōn''' "qen"|| '''śvan''' "qen" || '''ščenok''' "qenush" || '''PIE|*ḱwon''' "qen"
|-
| '''tari''' "vit" || '''year''' (< [[Old English language|OE]] ''gēar'')|| '''hōrnus''' "te ketij viti"|| '''yare'''<ref name='Avestan'> fjala "yare" (vit) ne kolona Perse dhe Sanskrit eshte ne vertete nga nje gjuhe [[Indo-Iranian languages|Indo-Iranian]] nje gjuhe i lidhura se quhet [[Avestan language|Avestan]].</ref> "year"|| '''hōra''' "koha, vit"|| '''yare'''<ref name="Avestan"/> "year"|| || '''PIE|*yeH₁r''' "year"
|-
| '''amis''' "muaj" || '''moon, month''' (< [[Old English language|OE]] ''mōnaþ'')|| '''mēnsis''' "muaj"|| '''māh''' "hene, muaj"|| '''mēn''' "hene, muaj"|| '''māsa''' "hene, muaj"|| '''mes'ats''' || '''PIE|*meH₁ns''' "hena, muaj"
Rreshti 73:
| '''ǰerm''' "i ngrohte" || '''warm''' (< [[Old English language|OE]] ''wearm'')|| '''formus''' "ngrohte"|| '''garm''' "ngrohte"|| '''thermos''' "i ngrofte"|| '''gharma''' "nxehtesi" || '''žarko''' "nxehte" || '''PIE|*gʷʰerm''' "ngrohte"
|-
| '''luys''' "drite" || '''light''' (< [[Old English language|OE]] ''lēoht shkelqim"'')|| '''lucere, lux, lucidus''' "te shkelqej, shkelqim, qart"|| '''ruz''' "dite"|| '''leukos''' "ndritshem, bardhe"|| '''roca''' "ndritshem"|| '''luč'''' "rreze" || '''PIE|*leuk''' "drite, shkelqim"
|-
| '''hur''' "flake" || '''fire''' (< [[Old English language|OE]] ''fȳr'')|| '''pir'''<ref name='Umbrian'/> "fire"|| '''azer''' "fire"|| '''pur''' "fire"|| '''pu''' "fire"|| '''požar''' || '''PIE|*péH₂wr̥''' "fire"
Rreshti 79:
| '''heru''' "larg" || '''far''' (< [[Old English language|OE]] ''feor "to a great distance"'')|| '''per''' "permes"|| '''farā''' "pertej"|| '''pera''' "pertej"|| '''paras''' "pertej"|| '''po''' || '''PIE|*per''' "permes, matante, , neper, pertej"
|-
| '''helum''' "une derdh" || '''flow''' (< [[Old English language|OE]] ''flōwan'')|| '''pluĕre''' "te bjere shi"|| '''pur''' "derdh" || '''plenō''' "laj"|| '''plu''' "notoj, te notuar"|| '''plavat'''' "notoj, te notuar" || '''PIE|*pleu''' "rrjedhe, shket"
|-
| '''utem''' "une ha" || '''eat''' (< [[Old English language|OE]] ''etan'')|| '''edō''' "I eat", '''edulis''' "edible"|| '''xur''' "ha"|| '''edō''' "une ha"|| '''admi''' "une ha"|| '''est'''' || '''PIE|*ed''' "(te) ha"
|-
| '''gitem''' "(une)e di" || '''wit''' (< [[Old English language|OE]] ''wit, witan "intelekt, te njoh"'')|| '''vidēre''' "te shoh" || Old Persian '''vida''' "njohuri" || '''eidenai''' "njoh"|| '''vid''' "shoh" || '''videt'''' "shoh" || '''PIE|*weid''' "to know, to see"
|-
| '''get''' "lumi" || '''water''' (< [[Old English language|OE]] ''wæter'')|| '''utur'''<ref name='Umbrian'/> "water"|| '''rōd''' "lumi"|| '''hudōr''' "uje"|| '''udan''' "uje"|| '''voda''' || '''PIE|(*wodor, *wedor, *uder-) nga *wed''' "uje"
Rreshti 91:
| '''mets'''<ref name='ts'/> "madh " || '''much''' (< [[Old English language|OE]] ''mycel "madh, shume"'')|| '''magnus''' "i madh"|| '''mega''' "i madh"|| '''megas''' "i madh"|| '''mahant''' "i madh"|| '''mnogo''' "shume" || '''PIE|*meǵ''' "i madh"
|-
| '''ant'sanot''''<ref name='ts'/> "i huaj, i panjohur" || '''unknown''' (< [[Old English language|OE]] ''uncnawen'')|| '''ignōtus''',<ref name='not'>Prefikset per "jo-" ne latin jane "in-" and "i-", dhe "an-" and "a-" ne Greqisht dhe Sanskrit, te cilat korrespondon me PIE *n-.</ref> '''ignōrāntem'''<ref name='not'/> "unknown, ignorant"|| '''ajnabi''' "stranger, i panjohur, injorant" || '''agnōstos'''<ref name='not'/> "i panjohur"|| '''ajñāta'''<ref name='not'/> "i panjohur" || '''neznakomyj''' || '''PIE|*n- + *ǵneH₃''' "jo" + "(te) di"
|-
| '''meṙaç''' "vdekur" || '''murder''' (< [[Old English language|OE]] ''morþor'')|| '''mors''' "vdekje", '''mortalis''' "mortal" || '''marg''' "death" / '''morde''' "dead" || '''ambrotos''' "immortal"|| '''mṛta''' "dead" || '''mertvyj''' || '''PIE|*mrtro, from (*mor-, *mr-)''' "vdeke, vdes"
Rreshti 101:
| '''nor''' "i ri, e re" || '''new''' (< [[Old English language|OE]] ''nīwe'')|| '''novus''' "i ri" || '''now''' "i ri" || '''neos''' "i ri"|| '''nava''' "i ri" || '''novyj''' || '''PIE|*néwo''' "new"
|-
| '''[[wikt:դուռ|durr]]''' "dere" || '''door''' (< [[Old English language|OE]] ''dor, duru'')|| '''fores''' "dere"|| '''dar''' "dere" || '''thura''' "dere"|| '''dvār''' "dere" || '''dver''''|| '''PIE|*dʱwer''' "dere, hapesire porte"
|-
| '''[[wikt:տուն|tun]]''' "shtepi" || '''timber''' (< [[Old English language|OE]] ''timber "pemet, të perdorura per materiale ndertimi, struktura"'')|| '''domus''' "shtepi"|| '''khone''' "shtepi"|| '''domos''' "shtepi"|| '''dama''' "shtepi" || '''dom''' || '''PIE|*domo-, *domu''' "shtepi"
|-
| '''beri,, berel''' "pjellor,, mbaj" || '''bear''' (< [[Old English language|OE]] ''beran "lind, pjell,, mbaj"'')|| '''ferre, fertilis''' "mbaj, pjellor"|| '''bordan, bar''' "mbaj"|| '''pherein''' "mbaj"|| '''bharati''' "mbaj" || '''brat'''' "merr" || '''PIE|*bʱer''' "lind, mbaj"
|}